Oversikt
Nyhetsklipp – Klimaetaten2026-02-24
|
# Dagens viktigste klimanyhetstemaer
Europas elektrifisering akselererer med nullutslippsbusser og elektrisk infrastruktur i fokus, mens Danmark konverterer sin største fiskehavn til fullstendig elektrisk drift. Samtidig avdekker en ny KI-drevet plattform at mange selskaper overdriver sine bærekraftspåstander. Globalt sett advarer FN om at bare 18 prosent av Agenda 2030-målene er på rett spor med bare fire år igjen til fristen.
Russlands invasjon av Ukraina har forårsaket massive skader på energisektoren med direkte skader på 24,8 milliarder dollar og tap på 88,2 milliarder. Gjenoppbyggingen vil koste 90,6 milliarder dollar. Krigen har også påført miljø og natur skader på 2 milliarder dollar med tap på 36 milliarder. Omfattende skogbranner, minefelt og sprengningen av Kakhovka-demningen har skadet økosystemer. Ukraina planlegger gjenoppbygging med fokus på desentralisert fornybar energi og naturrestaurering over 2026-2035 til 3,1 milliarder dollar. Saken er også dekket av [NRK TV](https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19022326&t=655s), [NRK TV](https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19022326&t=711s).
Den norske startup-bedriften Aizen lanserer denne uken ESG Transparency Index, et KI-drevet verktøy som automatisk sjekker bærekraftpåstander fra selskaper mot offentlig tilgjengelig data. Veidekke scorer best med 35 prosent, betydelig over gjennomsnittet på 27 prosent blant de fem testede bedriftene. Gründer Mozhgan Tavakolifard forklarer at Veidekke skiller seg ut ved å presentere konkrete, etterprøvbare påstander med lenker til kilder og tredjepartsverifisering.
Verktøyet analyserer påstander fra bedriftenes rapporter og kontrollerer dem mot kilder som Klimaetaten, Statistisk sentralbyrå og Data.Norge. Tavakolifard understreker at løsningen lanseres gratis, men har potensial som kommersielt verktøy for analyse av leverandørkjeder. Hun peker på at bærekraftrapportering i dag ofte blir en bokskryssingøvelse uten substans, og at løsningen skal sikre reproduserbare resultater og faktiske bevis for påstandene som fremsettes.
Danmarks største fiskehavn skal konverteres til fullstendig elektrisk drift. Omleggingen vil eliminere behovet for dieselgeneratorer og redusere både CO2-utslipp og annen forurensning betydelig. Prosjektet representerer et viktig skritt i å gjøre fiskerinæringen mer miljøvennlig.
Initiativet viser hvordan havneindustrien kan redusere sitt klimafotavtrykk gjennom elektrifisering av kritisk infrastruktur. Løsningen kan fungere som modell for andre større fiskehavner i Norden.
Statens vegvesen lyser ut to kontrakter for drift og vedlikehold av elektriske anlegg på riksveiene i Midt-Norge. Kontraktene gjelder fra 1. september i fem år med mulighet for forlengelse på tre år. I Trøndelag skal ca. 10.200 lyspunkter, 19 tunneler, 15 bruer og diverse trafikksignalanlegg, værstasjoner og tellepunkter vedlikeholdes på 900 kilometer vei. I Møre og Romsdal omfatter oppdraget 3.500 lyspunkter, 32 tunneler og 33 bruer på 630 kilometer vei.
Statens vegvesen stiller krav om miljøvennlig drift, blant annet at 90 prosent av all kjøring med lette kjøretøy skal være utslippsfritt. De elektriske anleggene er kritiske for sikkerhet og beredskap, særlig i tunneler hvor hendelser varsles umiddelbart til vegtrafikksentralen. Tilbudsfrist er 26. mars.
Svanemerket utvides nå til å omfatte idrettshaller, fotballhaller, håndballhaller og lignende sportsbygninger, både for nybygg og renovering av eksisterende anlegg. Dette gir mulighet for å sertifisere omkring 60.000 idrettsanlegg i Norge etter miljø- og klimastandarder. Merket fokuserer på både inneklima for brukerne og miljøpåvirkning ved bygging og drift.
Mange idrettshaller står foran oppgradering, noe som gjør dette til et gunstig tidspunkt for å prioritere grønnere bygg. Regelverket for offentlige anskaffelser tillater nå kommuner og idrettslag å stille krav om Svanemerket, på samme måte som for skoler og barnehager. I tillegg kan også idrettsarrangementer som stevner og turneringer sertifiseres.
Tuneskipet flyttes mandag til det nybyggede Vikingtidsmuseet, og dermed blir alle tre bevarte norske vikingskip samlet på samme sted. Gokstad- og Osebergskipet er allerede på plass, og når Tuneskipet er på sin endelige plass onsdag, er en viktig milepæl i byggeprosjektet nådd. Tuneskipet er mindre fullstendig enn de to andre skipene, men har særlig verdi fordi det er så godt som urørt siden utgravingen i 1867. Det gir unik innsikt i vikingenes skipskonstruksjon.
Skipet, som ble funnet på Rolvsøy i Fredrikstad, ble trolig bygget omkring år 910 og var et hurtig krigsskip på rundt 19 meter. Etter at vikingskipene er på plass, venter nye utfordringer: de skjøre praktsledene fra Osebergfunnet må flyttes til nye montre innen midten av mai, og over 5200 gjenstander skal innplasseres i museet før åpningen.
NMBU har lansert en åpen klimadataplattform som gir kommuner, rådgivere og byggutviklere i hele Europa et felles grunnlag for energiberegninger i bygg. Plattformen inneholder klimadata for Europa og Norge, og gjør det mulig å utføre presise energiberegninger som er lokalt tilpasset.
Initiativet bidrar til å standardisere og forbedre energieffektiviteten i byggsektoren på tvers av landegrensene ved å tilby et delt kunnskapsgrunnlag basert på faktiske klimadata.
**Mangel på politisk lederskap truer Agenda 2030-målene**
Med bare fire år til fristen i 2030 er arbeidet med FNs bærekraftsmål alvorlig forsinket. Kun 18 prosent av målene er på rett spor, mens 66 prosent går for sakte eller i feil retning. Norge og Norden, som tidligere lå i front, har stagnert siden 2021, særlig innen klima, forbruk og biologisk mangfold. Forskning fra Nordregio viser at kommuner og regioner er avgjørende for å nå målene – over 60 prosent av dem krever innsats på lokalt nivå.
Hovedproblemet er svekket politisk lederskap og prioritering på nasjonalt nivå. Kommuner og regioner rapporterer om reduserte ressurser, svekket samordning og usikkerhet når staten nedprioriterer målene. Mangel på klare nasjonale rammer og finansiering gjør det vanskelig å opprettholde tempoet lokalt. Forskningen konkluderer at styrket politisk lederskap, særlig nasjonalt, er både den største utfordringen og den tydeligste løsningen for å nå Agenda 2030.
Stengingen av ring 1 i Oslo påvirker fortsatt omkring halvparten av innbyggerne, ned fra 60 prosent i 2024. Innbyggere i Asker og Bærum er mest berørt av tiltaket, som ble iverksatt i juli 2024 i forbindelse med byggingen av nytt regjeringskvartal og skal vare til 2027.
Et stort flertall av de spurte ønsker at ring 1 gjenåpnes når arbeidene er ferdig. Kun 25 prosent støtter en permanent stenging, mens 51 prosent er uenig i at stengningen skal fortsette. Undersøkelsen er gjennomført av Norconsult, men det tas forbehold om usikkerhet og mulig interesseskjevhet blant respondentene.
Nullutslippsbussene gjør kraftig framgang i Europa. Seks av ti nye bybusser i EU var nullutslipp i 2025, opp fra 12 prosent i 2019, viser tall fra Transport & Environment. Elleve EU-land har allerede nådd over 90 prosent andel, og fem land har 100 prosent nullutslippsbusser. EU-målet for 2030 er at 90 prosent av nye bybusser skal være nullutslipp.
Norge ligger i front med 96–97 prosent nullutslippsbusser i 2025 og har praktisk talt nådd sitt mål om 100 prosent innen 2025. Storbritannia følger etter med 74 prosent. Utviklingen drives av EU-direktiv om miljøvennlige kjøretøy og fallende batterikostnader, som har økt global batterikapasitet seks ganger siden 2020.
Dette er en stillingsannonse fra COWI for en Senior Project Manager innen fornybar energi, ikke en nyhetsartikkel. Annonsen er derfor ikke egnet for oppsummering etter Klimaetaten Oslos retningslinjer for nyhetsdekning.
Dersom du har en faktisk nyhetsartikkel som omhandler klimatiltak, energiløsninger eller miljøsaker i Oslo, er jeg gjerne klar til å oppsummere den.
Det verneverdige bygget i Teatergaten 34 i Bergen skal omgjøres fra kontor- og undervisningslokaler til hotell gjennom et samarbeid mellom Strawberry, BHGeiendom og byggefirmaet HENT. Den ikoniske fasaden bevares, mens interiøret gjennomgår omfattende ombygging. Prosjektet starter i 2026 og ferdigstilles våren 2027.
Rehabiliteringen av eksisterende bygg blir stadig mer etterspurt, særlig i sentrumsområder hvor både arealbesparing og klimahensyn er viktige. HENT fremhever at slik ombygging sparer ressurser, reduserer klimagassutslipp og bevarer arkitektoniske kvaliteter som er vanskelige å gjenskape i nybygg. Firmaet styrker sin tilstedeværelse på Vestlandet med rundt 70 ansatte og ser god utvikling i regionen.
# Oppsummering: Mad-gründeren om billigere boligbygging
Nicolai Riise, medgrunnlegger og arbeidende styreleder i arkitektfirmaet Mad, presenterer en ambisiøs plan for å redusere byggekostnadene ved å teste ut enklere og billigere byggemetoder. Han er overbevist om at det er mulig å levere kvalitetsmessig bedre boliger med vakrere overflater og bedre materialer til 20.000 kroner mindre per kvadratmeter enn dagens norm. For å realisere dette ønsker han en regulatorisk sandkasse hvor myndighetene tillater eksperimentering utenfor ordinære regler og normer.
Riise mener at hvis hans pilotprosjekt lykkes og resultatene gjøres åpent tilgjengelige, vil andre byggaktører kopiere metoden og byggebransjen kan komme i gang igjen. Han argumenterer for at det finnes større handlingsrom enn folk tror, så lenge man tegner noe som oppfattes positivt. Mad-firmaet er kjent for å transformere gamle, nedslitte bygninger til attraktive prosjekter, og Riise er sikker på at samme tilnærming kan fungere for nybygg.
Becker Anlegg har mottatt sin første elektriske tippbil fra Scania – en 40 R-modell med tandemakslinger. Bilen er utstyrt med 400 kilowatt effekt, 624 kWh batterikapasitet og kan lades med inntil 375 kWh via CCS2-tilkobling. Dette er den første tippbilen av denne typen levert til kunde i Norge.
Selskapet har gjort elektrifisering til en strategisk prioritering og har nå seks elektriske tippbiler i sin flåte på 19 kjøretøy, i tillegg til 13 gassbiler. Grunner Hans Erik Becker har sluttet å prissette jobber som krever diesel, og fokuserer kun på oppdrag med elektriske eller gassbiler. Denne strategien har åpnet for større geografisk virkeområde, da flere byggherrer nå setter krav om utslippsfrie løsninger.
# Ombruk av hulldekker ved Midtbygda behandlingssenter
Skanska har gjennomført ombruk av hulldekker fra et bygg fra 1994 ved oppføringen av Midtbygda behandlingssenter for Bergen kommune. Prosjektet var utviklet med ambisiøse klimamål om å redusere klimagassutslipp fra materialbruk med 40 prosent. Ombruken av elementene krevde resertifisering etter NS 3682-standarden, med omfattende prøving som fullskala bruddtesting og trykkfasthetsmålinger. Alle testede elementer tilfredsstilte kravene til bæreevne.
Demontering var den største kostnads- og risikodriveren, med omfattende stemplingsreis og komplekst arbeid som måtte utføres vinterstid. Rundt 1200 kvadratmeter hulldekker ble demontert, og 1038 kvadratmeter ble tilpasset og gjenbrukt. Erfaringene fra prosjektet, som er en del av FoU-prosjektet SirkBygg, skal bidra til bedre praksis for sirkulær byggebransje og ombruk av eksisterende bygningsmasse.
Heidelberg Materials har fullført sitt nye vedlikeholdssenter ved sementfabrikken i Brevik. Senteret huser vedlikeholdsavdelingen, en kontoravdeling for ingeniørstaben og kontrollrommet for hele fabrikken. Bygget ble nødvendig fordi det gamle vedlikeholdssenteret måtte rives i 2021 for å gi plass til riggarbeid for karbonfangstanlegget. Driftsorganisasjonen var uten eget bygg i fire år, noe som skapte betydelige utfordringer med kommunikasjon og logistikk.
Vedlikeholdssenteret er nå i drift siden årsskiftet og består av verksteder, gassanlegg, garderober og tekniske rom. Bygget har en stålkonstruksjon med hulldekker, prefab-betongvegger og tradisjonelt bindingsverk. HAB Construction var hovedentreprenør, mens HRL Entreprenør utførte arbeidet. Karbonfangstanlegget som åpnet i juni 2025 reduserer CO2-utslippene med 400.000 tonn årlig.
Nybilsalget i Europa falt 3,5 prosent i januar etter seks måneder med vekst. EU-landene opplevde en nedgang på 3,9 prosent, med særlig kraftige fall i Tyskland og Frankrike på henholdsvis 6,6 prosent. Sverige hadde den største nedgangen med 18,3 prosent, mens Italia og Portugal viste vekst. Bileksperter peker på dystre økonomiske utsikter og geopolitisk usikkerhet som årsaker til det lave salgsnivået.
Elbiler fortsetter å vokse med 13,9 prosent økning til 189.062 biler, drevet av sterk vekst i Frankrike og Tyskland. Plugg-inn-hybrider steg 32,2 prosent og er nå den mest populære drivkilden. Bensin- og dieselbiler krympet til 30,1 prosent av markedet. Blant produsentene dominerer Volkswagen-gruppen fortsatt, mens kinesiske BYD opplevde eksplosiv vekst på 165 prosent. I Norge falt nybilsalget dramatisk 76 prosent på grunn av nye momsregler.
Danmark bevilger 287 millioner norske kroner i ny humanitær støtte til Ukraina. Pengene annonseres på fireårsdagen for Russlands invasjon, og skal bidra til å lindre den kritiske humanitære situasjonen i landet.
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen understreker at ukrainerne står overfor en ekstrem kald vinter, og at Russland systematisk angriper energiinfrastruktur og sivil forsyning for å utnytte værforholdene til militær fordel.
Flere kommuner på Romerike har kjøpt produkter fra de omstridte nettbutikkene Temu og Shein, til tross for miljøministerens advarsler om potensielt farlige stoffer i varene. Kulturskolen i Nes er blant dem som har gjort større innkjøp av klær fra disse plattformene.
Kommunene har beklaget innkjøpene og har lovet å forbedre sine innkjøpsrutiner for å unngå lignende kjøp i fremtiden.
# Oppsummering: Debatt om norsk landbruk og matproduksjon
Debattanten kritiserer Sp og Frp for å gjøre en kulturkrig av kostråd i stedet for å løse bøndenes reelle utfordringer. Mens politikerne fokuserer på temperatur, sliter bøndene med små marginer, gjeld, klimarisiko og rekruttering. En ny rapport anbefaler kutt i husdyrholdet, men debatten har sporet av fra det som faktisk betyr noe for norsk landbruk.
For å styrke norsk matproduksjon foreslår debattanten tre konkrete tiltak: gjøre sunn mat billigere og mer tilgjengelig, prioritere norsk matjord til menneskemat med politisk risikodeling, og skille mellom beitebasert produksjon og husdyrhold avhengig av importert fôr. Forfatteren understreker at dette ikke er et angrep på distrikter, men en oppfordring til målrettet politikk som gir bøndene bedre inntekter og tryggere rammer.
En planlagt ny barnehage i Ullensvang kommune risikerer å bli stoppet på grunn av miljøgifter fra nabofabrikken Boliden Odda AS. Familien Andersen/Tøsdal håper på barnehageplass for sitt yngste barn, men utslippene fra arbeidsplassen til foreldrene kan bli et hinder for prosjektet.
Barnehagen skulle bygges bare noen hundre meter fra fabrikken, og miljøgiftene fra virksomheten utgjør en vesentlig utfordring for lokaliseringen. Saken illustrerer konflikten mellom behov for barnehageplasser og miljø- og helsekrav som må oppfylles ved etablering av nye institusjoner for barn.
**Britisk byggeplass går hydrogen**
Det britiske infrastrukturprosjektet Lower Thames Crossing har inngått en stor avtale med hydrogenselskapet GeoPura om levering av 2.500 tonn grønt hydrogen. Hydrogenet skal erstatte over 12 millioner liter diesel i anleggsmaskiner og redusere CO2-utslippene fra byggeprosessen med rundt 30.000 tonn. Kontrakten inkluderer både hydrogen-levering, lagring og fylleinfrastruktur på byggeplassen.
Prosjektet, som skal bygge en ny tunnel under Themsen mellom Kent og Essex, blir et pilotforsøk for utslippsfri bygging i større skala. GeoPura har allerede levert hydrogengeneratorer til prosjektet, og initiativet forventes å påvirke hele byggebransjen ved å tvinge leverandører til å investere i elektriske og hydrogendrevne maskiner. Den britiske regjeringen ser også hydrogen som viktig for energisikkerhet og arbeidsplassutvikling.
# Elbilkjøp endte i mareritt for Farsund-paret
Elin og Morten Egil Stangeland kjøpte en brukt kinesisk JAC e-JS4 elbil for nærmere 300.000 kroner i februar 2025. Kort tid etter opplevde de omfattende tekniske problemer: ryggekamera sluttet å fungere, medieskjermen frøs, servostyring sviktet, speedometer forsvant og låsemekanismer sluttet å virke. Paret beskriver situasjonen som et mareritt og mener bilen har en «hjernefeil».
Elbilen har vært på verksted flere ganger, og deler som multimedieenhet og skjerm har blitt byttet. Til tross for reparasjoner har problemene gjentatt seg gjennom året. Paret, som ikke hadde erfaring med elbiler fra før, valgte JAC-merket primært på grunn av prisen. De fikk leiebil mens bilen var på verksted hos den autoriserte forhandleren RSA Bil.
Norge har startet samtaler om å søke om OL i 2042 eller 2046, etter at norske idrettsutøvere nettopp avsluttet et vellykket OL i Verona. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og Norges idrettsforbund understreker at idretten må først bli enig internt om lokasjon før en formell søknadsprosess starter. Prosessen vil være lang og krever dialog mellom idretten og staten, som må stille en garanti.
Bærekraft er et sentralt krav for et eventuelt norsk OL. Både myndighetene og idretten ønsker et kompakt arrangement som gjenbruker eksisterende anlegg heller enn å bygge massivt nytt, inspirert av hvordan Italia og Frankrike gjennomførte sine leker. Kostnader anslås til rundt 40 milliarder kroner, men dette er foreløpig og kan endres. Det er få steder i Norge som kan arrangere OL, og en grundig konsekvensanalyse må gjennomføres før videre avgjørelser tas.
**Mexico: Leder av mektig narkotikakartel drept**
Mexicos militær drepte gjengleder Nemesio Cervantes, kjent som "El Mencho", som styrte landets største og mest mektige kriminelle organisasjon. Operasjonen kostet 25 mexikanske soldater livet, ifølge sikkerhetsministeren. Kartellet, som produserer kokain og fentanyl for USA-markedet, svarte med omfattende hevnangrep: veiblokader i 20 delstater og ulike angrep som har skapt stor frykt.
Ekspert Benedicte Bull fra Universitetet i Oslo forklarer at drapet på kartelleder er både en politisk seier og et omdømmetap for Mexico. Myndighetene ønsker å vise styrke før sommeren, blant annet foran fotball-VM, og å demonstrere overfor USA at de bekjemper kartellene. Samtidig viser det omfattende motangrepet hvor infiltrert og mektig den kriminelle organisasjonen er. Historisk sett fører drap på kartellledere ofte til mer vold og intern konkurranse om makten.
Nesten 100 personer har meldt seg ut av SV etter at partiet stemte mot Rødts forslag om å stanse elektrifiseringen av Melkøya-anlegget. Av disse oppgir 41 personer Melkøya-saken som hovedårsaken til utmeldingen. Partisekretær Audun Herning erkjenner at saken har vært viktig, men påpeker at motsatt utfall også ville ha utløst reaksjoner. Samtidig har 30 personer meldt seg inn i partiet, som nå har 15.584 medlemmer.
Snuoperasjonen har skapt intern uro i SV. Stortinget behandlet flere forslag om å stanse elektrifiseringen 5. februar, men ingen fikk flertall etter at SV trakk sitt støtte. Partiets næringspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa har kritisert snuet som udemokratisk. Elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya skal etter planen være ferdig i 2030.
Groruddalen Miljøforum (GM) stiller seg kritisk til planene om mer boligutbygging i området og mener tomten ikke er egnet for ytterligere boligutvikling. Forumets hovedbekymringer gjelder at planområdet ligger i rød og gul støysone samt luftforurensingsone, noe som strider mot statlige støyretningslinjer for bokvalitet. GM er også kritisk til det høye antallet små leiligheter, som kan skape ustabilt bomiljø, og mener leiligheter ikke bør være mindre enn 35 kvadratmeter.
GM avviser videre de foreslåtte byggehøydene som for massive og potensielt problematiske for vindforholdene. Forumets merknader omfatter også ønske om å sikre tomten for en fremtidig Verdensparken skole, samt krav om mer konkrete driftsplaner for en ny flerbrukshall. GM støtter bevaringen av dagens Furuset bad og etterspør mer konkrete kommunale tiltak for å oppnå ønsket demografisk endring i området.
AI-oppsummeringer er generert av Gemini (Google) og kan inneholde feil.
Les alltid originalartikkelen via lenken ovenfor.