EFTA-domstolen har avgjort at EØS-regelverket gjelder for norsk sokkel, ikke bare norsk land. Dette motsier statens tidligere tolkning om at sokkelen skulle ha særstatus. Dersom Høyesterett følger EFTA-uttalelsen, vil det få omfattende konsekvenser for norsk industri på havbunnen. Alle selskaper som opererer på sokkelen må da følge EUs Net Zero Industry Act, som stiller krav om nullutslippsteknologi og betydelig CO₂-lagringskapasitet før 2030. Dette møter motstand fra bransjeorganisasjoner som Offshore Norge og Equinor, som frykter økte kostnader og svekket konkurransekraft.
Avgjørelsen kan samtidig ha positive effekter for andre deler av energibransjen. Prosjekter som Ocean Grid – et forslag om felles nett til havs for kraftutveksling og havvind – har tidligere strandet på uklare norske regulatoriske rammer. En avklaring om at EØS-reglene gjelder, kan gi større forutsigbarhet for investeringer i havvind, noe som etterspørres av investorer.
Lett-Tak Systemer integrerer sirkulærøkonomi i hele sin produksjonsprosess, fra råvarervalg til transport. Daglig leder Johan Aas understreker at miljøkravene som nå blir konkurransefaktorer i byggenæringen, bekrefter at selskapets langsiktige fokus på bærekraft er riktig retning. Gjennom bruk av bærekraftige materialer, 3D-modellering for å minimere svinn, egen fornybar energiproduksjon og ISO 14001-sertifisering reduserer de miljøpåvirkningen systematisk.
Takelementenes lave vekt og lange spenn muliggjør mindre dimensjonering av fundamentering og bæresystemer, noe som reduserer materialforbruk betydelig. Selskapet lager individuelle klimagassberegninger per prosjekt basert på faktiske spesifikasjoner, og optimaliserer transport gjennom effektiv pakking og bruk av returtransportordninger. På denne måten behandles bygninger som materialbanker for fremtiden.
Forskning fra Sintef Ocean viser at enkle tiltak kan redusere mikroplastutslipp fra oppdrettsnøter. Valg av materiale er avgjørende – resirkulerte nylon-tau gir høyere utslipp enn andre typer. Bruk av vaskeroboter til rengjøring av nøtene er mer skånsomt enn tradisjonell notspyling og kavitasjonsvask, og fører til mindre slitasje og mekanisk stress på materialet.
Testene viser at nye nøter med beskyttende belegg av voks, harpiks eller akryl slipper ut mindre mikroplast enn brukte nøter. Forskningen anbefaler økt bruk av HDPE-nøter og vaskeroboter. Selv om laboratorietestene er klare, var feltstudier utfordrende å gjennomføre. Resultatene danner likevel et godt grunnlag for å utvikle nye bransjestandarder for oppdrettsnæringen.
Sweco Lillestrøm søker en senior vegplanlegger med minst fem års relevant erfaring. Stillingen innebærer løsningsutvikling, planlegging av vei- og gateprosjekter, utarbeidelse av modeller og tegninger, samt muligheter for prosjektledelse. Kandidaten bør ha bachelor- eller mastergrad innen vegplanlegging, være selvstending og strukturert, og trives med tverrfaglig samarbeid.
Sweco tilbyr faglig utvikling gjennom utfordrende prosjekter, konkurransedyktig lønn, fleksibel arbeidshverdag og mulighet for hjemmekontor. Kontoret i Lillestrøm har 27 medarbeidere og er kjent for godt sosialt miljø. Stillingen er ledig på grunn av vekst i vegmiljøet.
Backe Industri søker en erfaren miljøleder til komplekse byggeprosjekter i Norge. Stillingen innebærer å sikre overholdelse av miljøkrav knyttet til avfallhåndtering, energiforbruk, materialer og økologi, samt rapportering av bærekraftsmål. Kandidaten bør ha relevant utdanning innen bygg, miljø eller energi, og erfaring med BREEAM-NOR er en fordel.
Selskapet søker en strukturert og ansvarlig person som arbeider selvstendig, er løsningsorientert og har gode samarbeidsevner. Backe Industri er nasjonalt orientert med kontorer på Lysaker og Stavanger, og tilbyr fleksible arbeidsvilkår, konkurransedyktige betingelser og gode utviklingsmuligheter. Søkere oppfordres til å kontakte HR-sjef Mette Gyland eller administrerende direktør Skjalg Lund.
Peab etablerer en ny avdeling dedikert til Oslo og Romerike, ledet av Kjetil Svoren. Avdelingen skal styrke selskapets lokale tilstedeværelse og kapasitet i ett av Norges viktigste bygge- og anleggsmarkeder. Med hovedkontor på Lysaker vil avdelingen håndtere komplekse og større prosjekter i regionen og samarbeide tett med øvrige deler av Peabs virksomhet.
Svoren, som tidligere var prosjektsjef i Peab Bygg, bringer lang erfaring fra bransjen til stillingen. Regiondirektør Magnus Taugbøl Brekke understreker at den nye strukturen gir bedre forutsetninger for gjennomføring og skal levere prosjekter som skaper verdi for kunder, samarbeidspartnere og lokalmiljøene i området.
Johan Schleimann-Jensen har patentert en ny energilagringsteknologi kalt Mountain Gravity Energy Storage (MGES), som kombinerer taubaner med automatiserte lagre. Systemet lagrer energi ved å transportere tunge betongvekter opp fjellsider når strømmen er billig, og senker dem igjen når det er behov for elektrisitet. Teknologien fungerer som et pumpekraftverk med tilsvarende virkningsgrad på 70–80 prosent, og krever en naturlig høydeforskjell på minst 250 meter.
Investeringskostnadene ligger på rundt 60–70 millioner danske kroner per MW for anlegg på 5–8 MW, sammenlignbart med pumpekraftverk. Schleimann-Jensen søker nå pilotprosjekter, helst i Alpene hvor høyere strømpriser gjør løsningen mer lønnsom. Han håper særlig på samarbeid med vindparker eller nettselskaper som har kapasitetsproblemer i fjellområder.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anker tingretts-dommen fra november der de tapte mot gruveselskapet Nordic Mining om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Ankesaken starter i Borgarting lagmannsrett mandag, hvor partene diskuterer midlertidig stans av dumpingen. Siden oktober 2024 har Nordic Mining dumpet 165.000 tonn gruveavfall på havbunnen, med estimat om 100.000 tonn månedlig ved full drift. Miljøorganisasjonene viser til rapporter som dokumenterer skader på biologisk mangfold og funn av sårbare og rødlistede arter. Hovedsaken skal behandles i Høyesterett 27. april. Saken er også dekket av [Teknisk Ukeblad](https://www.tu.no/artikler/fordefjorden-til-retten-igjen-strid-om-fortsatt-dumping-av-gruveavfall/568575).
Byggefirmaet UCO har startet sertifisering av kranmontører etter NS9610-standarden for fallsikring. Standarden omhandler opplæring i bruk av fallsikringsutstyr, risikovurdering før arbeid i høyden og redningsprinsipper. UCO ønsker å være proaktiv innen arbeidsmiljø og satte i gang sertifiseringen før en ulykke oppsto, noe som viser et bevisst fokus på sikkerhet.
HMS-sjef Olaf Lingjærde understreker at fall under eller etter arbeid i høyden er en av bransjens største årsaker til alvorlige hendelser. Han mener økt kompetanse og årlig repetisjon av opplæringen er essensielt. UCO samarbeider med Høyden AS om gjennomføringen, og begge parter understreker at ledelsen må sikre riktig opplæring og utstyr tilpasset det spesifikke arbeidet som skal utføres.
**NVE søker rådgiver innen EU-regelverk og fornybar energi**
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har lyst ut stilling for en rådgiver med kompetanse innen EU-regelverk, energieffektive produkter og fornybar energi. Stillingen skal bidra til å implementere og følge opp europeiske energidirektiver og krav til produkteffektivitet i Norge.
Rådgiveren vil arbeide med spørsmål knyttet til harmonisering av norsk energipolitikk med EU-standarder og støtte NVEs arbeid med å fremme energieffektivitet og utbygging av fornybar energi.
**GK søker rørleggere og servicerørleggere til Oslo**
GK, som utvikler klimavennlige løsninger for bygg, søker dyktige rørleggere og servicerørleggere til Oslo Rør Entreprise. Stillingene tilbyr variasjon – enten større byggeprosjekter med installasjon av røranlegg, varme- og sanitærsystemer, eller servicejobber med fokus på reparasjon, oppgradering og kundekontakt. Bedriften legger vekt på faglig sterkt miljø, intern utvikling, konkurransedyktig lønn og inkluderende arbeidsplass.
Søkeren må ha svennebrev som rørlegger, gode fagkunnskaper, førerkort klasse B og norskkunnskaper. GK verdsetter medarbeidere som er selvstendige, løsningsorienterte og identifiserer seg med bedriftens verdier: inkluderende, nysgjerrig og ansvarlig. Søknad sendes digitalt uten CV og søknadsbrev.
Forskere undersøker hvordan vibrasjoner som oppstår overalt i bymiljøer og naturen kan omdannes til elektrisitet. Gjennom Sintef-prosjektet EVIBES utvikles teknologier basert på piezoelektrisitet og elektromagnetisk induksjon, som kan generere små, men stabile strømmengen fra bevegelser som allerede finnes rundt oss.
Vibrasjonsdrevet energi er særlig verdifull fordi kilden er konstant og væruavhengig. Selv små energimengder kan drive sensorer som overvåker broer, vannsystemer og miljøforhold på steder uten tilgang til strømnett eller praktisk batteribytting. Teknologien har potensial til å løse energiforsyning for utstyr som må fungere døgnet rundt i vanskelig tilgjengelige områder.
Heidelberg Materials har fullført sitt vedlikeholdssenter i Brevik, som er siste del av karbonfangstanlegget som åpnet i juni 2025. Senteret måtte bygges på nytt etter at det gamle ble revet i 2021 for å gi plass til riggarbeid under konstruksjonen av fangstanlegget. Bygget, som ble oppført av HAB Construction og HRL Entreprenør, huser vedlikeholdsavdelingen, kontorer for ingeniørstaben og kontrollrommet for hele sementfabrikken.
Karbonfangstanlegget reduserer CO2-utslippene med 400.000 tonn årlig, tilsvarende utslippene fra omkring 200.000 fossildrevne biler. Perioden på fire år uten eget vedlikeholdssenter på fabrikken var krevende for driften, men ledelsen merker allerede positive effekter av at organisasjonen nå er samlet på ett sted igjen.
GK Norge søker en erfaren prosjektleder for rørfaget til sin voksende avdeling i Oslo. Stillingen innebærer ansvar for gjennomføring av mellomstore og store prosjekter med fokus på teknikk, kvalitet, samarbeid og lønnsomhet. Kandidaten skal lede prosjektteam, sikre økonomi og fremdrift, håndtere kundedialog og bidra til tekniske løsninger som reduserer klimabelastningen fra bygg.
GK søker en strukturert og løsningsorientert leder med relevant teknisk utdanning og erfaring fra rørfaget eller tekniske entrepriser. Ønskede kvalifikasjoner inkluderer god økonomi- og kontraktsforståelse, evne til å styre flere prosesser parallelt, og kjennskap til standarder som NS 8405/8407. Selskapet legger vekt på mangfold, inkluderende arbeidsplass og kontinuerlig utvikling av sine ansatte.
Rådgiverbedriften Asplan Viak søker etter mobilitetsplanleggere med spisskompetanse på planlegging for gående og syklende. Stillingen krever mastergrad innen planlegging eller samferdsel og 5–10 års erfaring, gjerne fra rådgiver- eller offentlig sektor. Kandidaten må ha kjennskap til relevante standarder, normaler og verktøy som GIS og AutoCAD, samt evne til å utvikle helhetlige og bærekraftige løsninger.
I jobben vil planleggeren utarbeide gang- og sykkeltiltak for kommuner, fylkeskommuner og private utbyggere, analysere mobilitetsløsninger med fokus på trafikksikkerhet, og følge prosjekter fra idé til ferdigstillelse. Asplan Viak tilbyr et tverrfaglig arbeidsmiljø med omkring 100 medarbeidere i Oslo sentrum, mulighet for variert arbeidshverdag og påvirkning på prosjekter som gjør en reell forskjell i byutviklingen.
I uke 8 gikk 26 byggerelaterte selskaper konkurs. Blant de konkursrammede bedriftene er flere Oslo-baserte firma som Bergen Fasade & Vedlikehold, Home Style, Qpera Bygg og Grønne VVS. Konkursbølgen omfatter også selskaper fra hele landet, fra Svolvær i nord til Kristiansand i sør, med særlig konsentrasjon av konkurser i Østlandsregionen.
Konkurssituasjonen reflekterer utfordringer i byggebransjen, som omfatter både større prosjektselskaper, rørlegger- og VVS-bedrifter, samt eiendomsselskaper. Mange av de konkursrammede selskapene opererer innen vedlikehold, renovering og mindre byggeprosjekter.
GK søker avdelingsleder for Entreprise-avdelingen i Stavanger. Stillingen innebærer å lede og utvikle avdelingen, drive salgs- og markedsarbeid, og bygge relasjoner med kunder og samarbeidspartnere. Kandidaten vil rapportere til regionsdirektør og være del av regionens ledergruppe, med ansvar for personal, budsjett og resultat.
GK fokuserer på å utvikle smarte løsninger som reduserer klimabelastningen fra bygninger. Ideell kandidat har ledelseserfaringer, markedsorientering og evne til å inspirere medarbeidere. Høyere utdanning er ønskelig, men relevant erfaring og personlig egnethet kan kompensere. Selskapet tilbyr konkurransedyktig lønn, gode pensjons- og forsikringsforholdige samt muligheter for faglig utvikling.
**Lærlinger vrakes i byggenæringen – systemet brister**
Norske lærlinger mister arbeidsplasser i byggenæringen fordi små og mellomstore bedrifter taper konkurransen mot billigere aktører som ikke har samme kostnader og opplæringsforpliktelser. Dette undergraver 2+2-modellen – to år skole, to år i bedrift – som politikerne selv har etterlyst. Ifølge innlegget fra Oslo Håndverks- og Industriforening er problemet strukturelt: når pris alene styrer anbudene, forsvinner fagmiljøer, kompetanse og skatteinntekter ut av landet.
Forfatteren argumenterer for at et bærekraftig arbeidsliv krever kontinuitet og investering i mennesker, ikke bare effektivitet. Offentlige byggherrer har makt til å stille krav om lærlingplasser i kontrakter, men gjør det ikke. Uten endring av denne praksisen vil grunnlaget for fagopplæringen og den norske modellen svekkes ytterligere.
EU har forbudt drivhusgassen SF₆ i strømbrytere på grunn av dens ekstreme klimapåvirkning – den er 24.000 ganger kraftigere enn CO₂. Fra januar 2026 må nye brytere i mellomspenningsanlegg være SF₆-frie, mens fristen for høyeste spenninger er 2032. Norge forventes å innføre tilsvarende regelverk, og de 11 største norske nettselskapene har allerede signert avtale om å slutte å kjøpe anlegg med SF₆.
SF₆ har vært ideelt for strømbrytere fordi det både slukker kraftige lysbuer (over 10.000 grader) og isolerer høye spenninger i kraftnettet. SINTEF, NTNU og ABB-gruppen utvikler nå alternative løsninger, blant annet med trykksatt luft som brytermedium. Forskerne understreker at erstatningen er teknisk krevende og krever ekspertise innen elektrisk, mekanisk og termisk design, samt omfattende testing.
Brødrene Thorkildsen AS fra Farsund er tildelt kontrakten for bygging av ny rundkjøring og sykkelvei på Madla, med et tilbud på 87,8 millioner kroner. Entreprisen vant på både pris og miljøkriterier, og skiller seg ut ved at 100 prosent av gravemaskineriet vil være elektrisk. Byggestart er planlagt til mars eller april, med ferdigstillelse innen 30. september 2027.
Prosjektet omfatter også omlegging av Møllebekken i kulvert under Regimentveien, ny pumpestasjon og pumpeledning for spillvann. Regimentveien og Snorres gate vil stenges i perioder under arbeidet, mens Madlaveien skal holdes åpen for trafikk. Den nye sykkelveien gir en sammenhengende sykkeltrase og rundkjøringen skal forbedre trafikksikkerheten mellom biler og myke trafikanter. Stavanger utvikling og Bymiljøpakken finansierer prosjektet.
Spania leder Europa i grønne investeringer med 21 milliarder euro siden 2022, hovedsakelig innen batterier, elbiler og solkraft. Ungarn følger overraskende på andreplass med 15 milliarder euro, mens Norge klatrer til fjerdeplass med 6 milliarder euro i kunngjorte investeringer. Tyskland, som tidligere var ledende, opplever nå en nedgang med flere prosjekter som blir stanset eller avlyst.
Globalt har installasjon av batterikapasitet økt seks ganger siden 2020, og prisene fortsetter å falle. I Norge derimot falt varmepumpesalget med 9 prosent i 2025, i motsetning til betydelig vekst i Danmark, Sverige og Finland. Karbonfangst og -lagring vurderes som det viktigste klimatiltaket for å nå norske utslippskutt innen 2035.
Balkanfest fylte Verkstedhallen med røverhistorier, absurditeter og rå energi. Arrangørene understreker at festivalen drives på minimale budsjetter, og at det er engasjementet fra frivillige som holder arrangementet gående. Festivalen har tidligere skapt stor oppmerksomhet i bydelen og søker nå å gjenta suksessen med et nytt arrangement.
Norge tjener betydelig mer på høye energipriser. Siden nyttår har oljeprisen steget 100 kroner per fat, noe som gir Norge rundt 210 millioner kroner ekstra daglig. Gassprisen har også økt markant, og analyser viser at Norge faktisk tjener mer på gasseksport enn på olje – i januar var gassinntektene på 50 milliarder kroner mot 40 milliarder for olje.
De høye prisene skyldes først og fremst geopolitisk uro. USAs president Donald Trump har implementert sanksjoner mot Iran, Russland og Venezuela, og har truet med militær intervensjon mot Iran, noe som kan presse oljeprisen mot 100 dollar per fat eller høyere dersom forsyningene avbrytes. I tillegg har uvanlig kaldt vær i Europa og USA økt etterspørselen etter energi. Norsk gass har blitt stadig viktigere for Europa etter russiske sanksjoner, og Norge tjener nå rundt 100 millioner kroner ekstra per dag på de høye gassprisene sammenlignet med årsskiftet.
Politikere på Stortinget vurderer å skrote Nysnø, et statlig klimafond, og karakteriserer det som «ekstremt pengesløseri». Rødts Mímir Kristjánsson uttrykker at dette bare er toppen av et større problem med statlige fond som ikke gir tilstrekkelig avkastning eller oppfyller sine formål.
Saken indikerer at flere statlige fond kan bli gjenstand for kritikk og mulig nedleggelse. Kristjánsson antyder at det finnes flere eksempler på dårlig ressursbruk i statlige investeringsordninger som bør gjennomgås.
Miljødirektoratet foreslår betydelige endringer i norsk jordbruk for å nå klimamålene, blant annet å legge brakk 30 prosent av jordbruksarealet og gjøre kjøtt dyrere for å redusere etterspørselen. Direktoratet mener dette vil tvinge bøndene til å omstille produksjonen og redusere utslippene fra husdyrhold. Rapporten «Klimatiltak i Norge 2026» konkluderer med at et lavutslippssamfunn er innenfor rekkevidde.
Forslagene møter sterk motstand fra landbrukssektoren og politikere. Bondelagsleder Bjørn Gimming advarer mot at nedleggelse av gårdsbruk vil øke Norges avhengighet av importert mat, mens Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum peker på konsekvensene for bosetting og distriktene. Regjeringens mål om økt matproduksjon og selvforsyning står i direkte konflikt med Miljødirektoratets klimaforslag, noe som skaper betydelige dilemmaer for norsk politikk.
Danmark inviterer markedsaktørene i Danish Underground Consortium til samtaler om å forlenge gasutvinningen i Nordsjøen utover 2042. BlueNord, som eier 36,8 prosent av konsortiet, har uttrykt interesse for å forlenge lisensen til 2050, i samsvar med North Sea Agreement fra 2020.
Den danske regjeringen begrunner grepet med endret geopolitisk situasjon etter krigen i Ukraina og behovet for europeisk energiuavhengighet. Den nylig renoverte Tyra-plattformen er sentral i planene. Ifølge danske myndigheter vil en forlengelse til 2050 bidra til å redusere Europas avhengighet av importert energi, samtidig som gasutvinningen fra Nordsjøen har lavere CO₂-utslipp enn importert LNG og genererer betydelige statlige inntekter.
SV krever at regjeringen regulerer bonusordningene i dagligvarebransjen og innfører rapporteringsplikt på matvarer for å etablere prisportaler. Næringspolitisk talsperson Ingrid Fiskaa mener dagens fordelsprogrammer gjør det vanskelig for forbrukere å forstå reelle priser og gir kjedene mulighet til å øke prisene skjult. Hun argumenterer for at forbrukerne må få mer makt når maktkonsentrasjonen i bransjen ikke blir brutt.
Ideen om prisportaler er ikke ny. Forbrukerrådet lanserte appen Peiling i 2017, men avviklet den året etter fordi datagrunnlaget var utilstrekkelig. Fagsjef Olav Kasland mener politikerne bør vurdere løsningen på nytt, med henvisning til suksess i Israel og New Zealand. Han understreker at portalen først og fremst ville være et verktøy for media til å presse kjedene på priser, snarere enn et direkte forbrukerverktøy.