Skanska har gjennomført ombruk av hulldekker fra et bygg fra 1994 ved byggingen av Midtbygda behandlingssenter for Bergen kommune. Prosjektet er en del av FoU-initiativet SirkBygg, som fokuserer på sirkulær økonomi i byggsektoren. Målet var å redusere klimagassutslipp fra materialbruk med 40 prosent, og ombruken av hulldekkene bidro til dette ved å gjenvinne og resertifisere gamle betongelementer etter standarden NS 3682.
Demontering av elementene var den største kostnads- og risikodriveren, med omfattende stemplingsreis og komplisert kutting av fuger og elementender. Til tross for utfordringene ble rundt 1200 kvadratmeter hulldekker demontert, hvorav 1038 kvadratmeter ble tilpasset og gjenbrukt i det nye bygget. Erfaringene fra prosjektet skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for byggherrer og entreprenører som ønsker å implementere sirkulær praksis i byggebransjen.
Backe Industri søker en erfaren miljøleder til komplekse byggeprosjekter rundt om i Norge. Stillingen innebærer å sikre at miljøkrav overholdes, håndtere avfall og energiforbruk, samt rapportere på bærekraftsmål. Kandidaten bør ha relevant utdanning innen bygg, miljø eller energi, og erfaring med BREEAM-NOR er en fordel.
Selskapet søker en selvstendig og strukturert person som kan arbeide både detalj- og helhetsorientert, med gode samarbeidsevner og løsningsorientering. Backe Industri har hovedkontor på Lysaker og tilbyr konkurransedyktige betingelser, fleksible arbeidsplasser og gode utviklingsmuligheter i et faglig sterkt arbeidsmiljø.
Fornybar Norge-sjefen mener tre tiltak kan bedre bransjens omdømme, som ifølge en Kime-rapport fra 2024 er lavest blant ni norske bransjer. Fornybarbransjen scorer dårligere enn olje- og gass på alle områder, noe som kan hemme gjennomføringen av store prosjekter og investeringer som er nødvendige for å øke Norges kraftproduksjon.
Et svekket omdømme på bransjenivå utgjør en betydelig utfordring for sektoren, da tilliten fra befolkningen og samfunnet er avgjørende for å få gjennomslag for de omfattende utbyggingsplanene som ligger foran.
Schneider Electric har fått tildelt kontrakten for byggautomasjon ved Nye Aker Sykehus i Oslo, verdt inntil 168 millioner kroner. Oppdraget omfatter automatisering av over 200.000 kvadratmeter nybygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, inkludert styring av VVS-systemer, romkontroll og overvåking av tekniske anlegg.
Løsningen skal bygge på moderne prinsipper for energieffektiv bygningsdrift med behovsstyrt klimatisering, solenergiinnhøsting og prognosebaserte styringsstrategier. Helse Sør-Øst forventer at den nye teknologien vil effektivisere både drift og energibruk, samtidig som pasientenes helse og komfort prioriteres. Sykehuset skal etter planen stå klart ved utgangen av 2031.
Nullutslippsbussene gjør kraftig framgang i Europa. Seks av ti nye bybusser i EU var nullutslippskjøretøy i 2025, opp fra 12 prosent i 2019. Elleve land har allerede nådd over 90 prosents andel, og fem land har 100 prosent nullutslippsbusser. EU-målet for 2030 er at 90 prosent av nye bybusser skal være nullutslipp, mens Storbritannia ligger foran med 74 prosent.
Norge er langt fremme i denne utviklingen. Med 96–97 prosent nullutslippsbusser i 2025 har landet praktisk talt nådd sitt mål om 100 prosent nullutslipp innen 2025. Framgangen drives av EU-direktiver om miljøvennlige offentlige innkjøp, samt fallende batterikostnader og økt installasjon av batterikapasitet globalt.
Stengingen av ring 1 i Oslo fortsetter å påvirke mange innbyggere, selv om andelen som rapporterer om konsekvenser har gått ned fra 60 prosent i 2024 til 50 prosent i 2025. Innbyggere i Asker og Bærum er fortsatt mest berørt av stengingen, som startet i juli 2024 og varer til 2027 på grunn av byggingen av nytt regjeringskvartal.
Et stort flertall av de spurte ønsker at ring 1 gjenåpnes når arbeidene er ferdig. Kun 25 prosent er enig i en permanent stenging, mens 51 prosent er uenig i at stengningen skal fortsette. Undersøkelsen, gjennomført av Norconsult, har en viss usikkerhet og kan være påvirket av interesseskjevhet blant respondentene.
Jeg kan dessverre ikke lage en meningsfull oppsummering av denne artikkelen, da innholdet ikke er tilgjengelig i det du har delt. Artikkelen viser kun overskrift, dato og en kalenderstruktur for uken, men selve nyhetsinnholdet mangler. For å kunne oppsummere artikkelen på en faglig og nøyaktig måte, trenger jeg tilgang til det faktiske tekstinnholdet under hver dag eller hovedteksten i artikkelen.
Hvis du kan dele det fullstendige innholdet fra Altinget-artikkelen, kan jeg lage en kort og presis oppsummering for Klimaetaten.
Bjørnars Transport AS har kjøpt 70 prosent av aksjene i konkurrenten Nytveit AS. Oppkjøpet er presentert som et strategisk samarbeid som skal gjøre de to transportselskapene til en mer robust og konkurransedyktig aktør i markedet.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom ankommer Borgarting lagmannsrett mandag for å kjempe mot fortsatt dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Miljøorganisasjonene tapte mot gruveselskapet Nordic Mining i tingretten i november, men har anket saken om midlertidig stans av dumpingen. Gruveselskapet har på sin side anket delen av dommen som gjelder saksomkostnadene, som de mener miljøorganisasjonene bør betale.
Siden oktober 2024 har Nordic Mining dumpet rundt 165.000 tonn gruveavfall på havbunnen, med anslag om 100.000 tonn månedlig når fabrikken er i full drift. Miljøorganisasjonene vant hovedsaken i lagmannsretten i august 2025 mot staten for å ha gitt tillatelse til gruvedriften, men dommeren stoppet ikke dumpingen. Høyesterett skal behandle hovedsaken 27. april. Miljøorganisasjonene hevder gruveavfallet skader biologisk mangfold og påvirker rødlistede arter i området.
Norled selger elfergen Ampere, som var Norges første batteriferge da den ble levert i 2015. Skipsmegleren ber om 200 millioner kroner – omtrent samme pris som fergen kostet som nybygg. Prisingen begrunnes med at det i dag ville kostet rundt 300 millioner kroner å bygge en tilsvarende ferge, på grunn av inflasjon og høyere aluminiums- og bygningspriser. Ampere skal erstattes av nye ferger på strekningen Lavik-Oppedal fra september, og skipsmekleren har vært i kontakt med potensielle kjøpere fra Middelhavsregionen.
Ampere har vært en suksess som pilotkonsept for elektrifisering av ferger, med høy regularitet og over 100.000 seilinger siden 2015. Den årlige klimabesparelsen har vært 570 tonn CO2-utslipp. De nye fergene som skal ta over strekningen, skal gradvis få autonome funksjoner som autopilot og automatisk dokking fra 2027-2028. I dag finnes det 84 elferger i Norge.
**Høyre-nestleder Ola Svenneby mener utenrikspolitikk må være grunnlaget for all annen politikk.** Han uttalte dette under Høyres landsmøte og begrunner det med at verden er blitt mer aggressiv og uforutsigbar. Svenneby argumenterer for at Norge må tilpasse sin politikk til en endret geopolitisk situasjon.
Uttalelsen reflekterer en økende fokus på sikkerhetspolitiske spørsmål i norsk politikk, særlig i lys av internasjonale spenninger og Norges posisjon som NATO-medlem.
Dette er en stillingsannonse fra COWI for en Senior Project Manager innen fornybar energi, ikke en nyhetsartikkel. Annonsen er derfor ikke relevant for Klimaetaten som nyhetsoppsummerer.
Dersom du ønsker at jeg skal oppsummere faktiske nyhetsartikler om klimatiltak, energiløsninger eller miljøtiltak i Oslo, kan du dele disse i stedet.
Lett-Tak Systemer integrerer sirkulærøkonomi i hele sin produksjonsprosess, fra materialvalg til transport. Daglig leder Johan Aas understreker at miljøkravene som nå blir konkurransefaktorer i byggenæringen, bekrefter at selskapets langvarige fokus på bærekraft er riktig retning. Gjennom bruk av bærekraftige råmaterialer, 3D-modellering for å minimere svinn, egen fornybar energiproduksjon og ISO 14001-sertifisering reduserer de sitt miljøavtrykk betydelig.
Takelementenes lave vekt og lange spenn muliggjør mindre dimensjonering av fundamentering og bæresystemer, noe som reduserer materialforbruk i hele byggeprosjektet. Lett-Tak lager individuelle klimagassberegninger per prosjekt basert på faktiske spesifikasjoner, og optimaliserer transport gjennom effektiv pakking og systematisk bruk av returtransportordninger. Tilnærmingen gjør bygninger til fremtidige materialbanker som kan gjenbrukes.
Becker Anlegg har mottatt sin første elektriske tippbil fra Scania, en 40 R-modell med helelektrisk drivlinje. Bilen er den første av sitt slag levert til kunde i Norge og er utstyrt med 400 kilowatt effekt, 624 kWh batterikapasitet og tandemakslinger. Dette er den sjette elektriske tippbilen i Becker Anlags flåte, som nå består av 17 Scania-biler av totalt 19 kjøretøy.
Selskapet har gjort elektrifisering til en strategisk prioritet og priser nå kun jobber som krever elektriske eller gassbiler. Denne tilnærmingen har åpnet for oppdrag i større geografiske områder, da flere byggherrer setter krav om utslippsfrie løsninger. Becker Anlegg planlegger å motta en tilsvarende elektrisk Scania innen kort tid og forventer å bruke de nye bilene i seks til syv år.
**Oppsummering:**
Kronikken argumenterer for at moderne industrisamfunn står overfor en uunngåelig energikrise som vil føre til gradvis forenkling og kompleksitetsnedgang over kommende tiår og århundrer. Forfatteren beskriver hvordan dagens overflod av tilgjengelig energi og ressurser – som muliggjør globale forsyningskjeder, masseforbruk og avansert teknologi – ikke er bærekraftig. Når energioverskuddet krymper permanent, vil sivilisasjonen måtte tilpasse seg ved å bli mindre kompleks.
Dette betyr ikke et brått kollaps over natt, men en gradvis nedgang hvor hver nye generasjon vil ha færre muligheter enn forrige. Forfatteren forventer at mange dagens selvfølgeligheter – fra internett og flyreiser til roboter og smarthus – vil bli utilgjengelige. Dette er ikke science fiction, men en fysisk realitet basert på energetikk og ressursgrenser som vil prege hverdagen stadig mer i årene som kommer.
Danmarks miljøminister Magnus Heunicke avviser påstander om at ettersortering er billigere enn kildesortering i hjemmet. Han understreker at avfall blir ødelagt når det blandes sammen, noe som gjør materialgjenvinning umulig. Kildesortering i Danmark har økt materialgjenvinningsgraden fra 51 til 58 prosent siden 2019, og utsorteringen av matavfall steg fra 172.000 til 278.000 tonn. Heunicke fastslår at kildesortering må begynne hjemme for å sikre god materialekvalitet. Saken er også dekket av [Avfallsbransjen](https://avfallsbransjen.no/2026/02/23/odelegges-for-robotene-kommer-til/).
# Oppsummering: Mad-gründeren om billigere boliger
Nicolai Riise, styreleder og medgrunnlegger i arkitektfirmaet Mad, presenterer en ny tilnærming til boligbygging som skal redusere kostnadene betydelig. Gjennom et pilotprosjekt ønsker han å bygge boliger 20.000 kroner billigere per kvadratmeter uten å kompromisse på kvalitet. Riise mener det finnes større handlingsrom enn folk tror, og at løsningen ligger i å forenkle byggeprosessen og fjerne unødvendige regler og normer.
For å realisere visjonen etterlyser Riise en regulatorisk sandkasse hvor myndighetene tillater eksperimentering utenfor ordinære rammer. Han er overbevist om at dersom prosjektet lykkes, vil andre aktører kopiere modellen og byggebransjen kan komme i gang igjen med mer kostnadseffektiv produksjon. Riise peker på tidligere erfaringer med ombruk av eksisterende bygg som bevis på at innovativ tilnærming fungerer når man får frihet til å eksperimentere.
**Oppsummering:**
Energiminister Terje Aasland (Ap) signaliserer at nasjonale sikkerhetsinteresser kan få prioritet i køen for nettilknytting. Uttalelsen tyder på at regjeringen vurderer å gi visse prosjekter fortrinn basert på sikkerhetshensyn, noe som kan påvirke rekkefølgen for tilknytting til strømnettene.
Ministeren uttrykker tillit til at spørsmålet vil løses, men artikkelen gir ikke detaljer om hvilke konkrete tiltak eller endringer som planlegges for å implementere denne prioriteringen.
**Brannsikring av trehusområder får 12 millioner kroner**
Norge har rundt 220 områder med tette trehusmiljøer på Riksantikvarens liste, og disse kulturskattene krever særlig oppmerksomhet når det gjelder brannsikring. Regjeringen har bevilget midler til å hjelpe huseiere med tryggere bomiljøer, da brann er en av de største truslene mot kulturminnene. I 2026 mottok ti fylker 39 søknader på til sammen 31,1 millioner kroner – en nedgang på cirka tre millioner fra året før.
Riksantikvar Hanna Geiran understreker at når et kulturminne brenner ned, er det tapt for alltid. I tette trehusområder kan brann i ett hus raskt spre seg til naboene, noe som krever godt samarbeid mellom nabolag og brannvesen. Geiran ser nedgangen i søknader som potensielt positiv, dersom den skyldes at flere kommuner allerede har gode brannsikringsplaner på plass.
Det verneverdige bygget i Teatergaten 34 i Bergen skal omgjøres fra kontor- og undervisningslokaler til hotell gjennom et samarbeid mellom Strawberry, BHGeiendom og HENT. Den ikoniske fasaden bevares, mens interiøret gjennomgår omfattende ombygging. Prosjektet starter i 2026 og ferdigstilles våren 2027.
Rehabiliteringen av eksisterende bygg er en bærekraftig løsning som sparer ressurser, reduserer klimagassutslipp og bevarer arkitektoniske kvaliteter som er vanskelige å gjenskape i nybygg. HENT vektlegger at slik ombygging unngår riving og dermed sparer materialer, tid og utslipp. Etterspørselen etter rehabiliteringsprosjekter øker særlig i sentrumsnære områder, og denne typen komplekse prosjekter blir en stadig større del av HENTs portefølje.
Groruddalen Miljøforum er kritisk til forslaget om mer boligutbygging i området og mener tomten ikke er egnet for ytterligere boligutvikling. Forumet peker på at planområdet ligger i rød og gul støysone samt luftforurensingszone, noe som strider mot statlige støyretningslinjer og tidligere forutsetninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om ikke å planlegge boliger i rød støysone.
Miljøforumet stiller også spørsmål ved høye byggehøyder som virker for massive, og er kritiske til det store antallet små leiligheter som kan skape ustabilt bomiljø. De etterlyser bedre hensyn til eksisterende boliger når det gjelder tetthet, lys og skygge. Samtidig støtter forumet planer om ny flerbrukshall og ønsker at tomten for Verdensparken skole sikres for fremtidig realisering.
Nesten 100 personer har meldt seg ut av SV etter at partiet stemte mot Rødts forslag om å stanse elektrifiseringen av Melkøya-anlegget. Av disse oppgir 41 personer Melkøya-saken som hovedårsaken til utmeldingen. Partisekretær Audun Herning erkjenner at saken har vært viktig, men påpeker at motsatt utfall også ville ha utløst reaksjoner. Samtidig har 30 personer meldt seg inn i partiet, som nå har 15.584 medlemmer.
Stortinget behandlet flere forslag om å stanse elektrifiseringen 5. februar, men ingen fikk flertall. SV snudde fra sitt tidligere standpunkt og stemte mot forslaget, noe som har skapt intern uro i partiet. Næringspolitisk talsperson Ingrid Fiskaa har kritisert snuoperasjonen som udemokratisk. Elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya skal etter planen være ferdig i 2030.
**OL-gullvinner Tormod Frostad intervjues om sitt historiske skihopp**
Friski-utøver Tormod Frostad ble intervjuet på NRK Nyhetsmorgen etter å ha vunnet OL-gull i Big Air. Frostad understreker at medaljen er viktig, men at muligheten til å fortsette med ski er den største gevinsten. Han vokste opp ved Kirkerudbakken i Bærum, et miljø preget av både lek og konkurranse som har fostret flere toppidrettsutøvere.
I konkurransen hoppet Frostad tre ganger, der de to beste resultatene teller. Han var fornøyd med å ha sikret medalje før sitt siste hopp, som han gjennomførte med ro og selvtillit. Etter OL-gullet har Frostad opplevd økt oppmerksomhet fra allmennheten, noe som er nytt for ham. Han forteller at telefonen hans ble ødelagt av alle meldingene han mottok, og låner nå sin fars gamle telefon.
# Elbilkjøp endte i frustrasjon for Farsund-par
Et ektepars drøm om å bytte dieselbil med en rimelig elbil har blitt til et mareritt. Paret kjøpte en brukt JAC e-JS4 for nærmere 300.000 kroner i februar 2025, men opplevde omfattende tekniske problemer allerede etter få dager. Ryggekamera, medieskjerm, servostyring, speedometer, låsemekanismer og håndbrems har alle sviktet gjentatte ganger.
Til tross for flere verkstedbesøk og delbytter fortsetter problemene å oppstå. Paret mener bilen har en fundamental «hjernefeil» og beskriver situasjonen som et mareritt. Selv etter reparasjoner sommeren og høsten 2025 har de samme feilene dukket opp på nytt, noe som har skapt betydelig frustrasjon hos familien som hadde håpet på en praktisk og økonomisk løsning for sitt urbane kjøring.
# Oppsummering: Norges energisikkerhet under debatt
Forfatteren argumenterer for at Norge har dårlig energisikkerhet sammenlignet med andre europeiske land, primært fordi landet er avhengig av en sårbar kombinasjon av vann- og vindkraft. Problemet ligger ikke i hvor mye energi som produseres årlig, men i tilgjengelig effekt når forbruket topper seg i kaldt vintervær. Både vann- og vindkraft kan svikte samtidig under tørrår, noe som skaper risiko.
Som løsning foreslår forfatteren en bredere energimiks med kilder som har ulike egenskaper, og peker på kjernekraft som den mest robuste løsningen. Kjernekraft kan lagre brennstoff ved kraftverket over flere år, noe som styrker energisikkerheten både økonomisk og geopolitisk. Forfatteren understreker at debatten må fokusere på effekt fremfor energi for å være konstruktiv.
Shippingmilliardæren John Fredriksen fortsetter å redusere sin eierpost i Vår Energi. I februar solgte han nesten syv millioner aksjer for cirka 235 millioner kroner. Fredriksen har eid aksjer siden børsnoteringen i 2022 til 28 kroner, og kursen står nå på 34,5 kroner. Han eier nå drøyt 0,4 prosent av selskapet. Vår Energi økte sitt langsiktige produksjonsmål til minst 400.000 fat per dag fra 2030 og utover.
I BW LPG har Fredriksen gjennomført to mindre nedsalg de siste ukene for til sammen cirka 159 millioner kroner, trolig som gevinstsikring. Aksjen har steget over 200 prosent de siste tre årene og omsettes nå for 168,5 kroner. Fredriksen eier fortsatt 8,32 prosent av gassfraktrederiet, ned fra 9,3 prosent da han kom inn på eiersiden for et år siden. Analytikerne er stort sett positive til aksjen, med syv kjøpsanbefalinger og to hold-anbefalinger av ni totalt.
OpenAI-sjef Sam Altman forsvarer kunstig intelligens' energiforbruk ved å sammenligne det med menneskers energibehov over 20 år. Han argumenterer for at relevant sammenligning er energi per oppgave når modellen er ferdig trent, hvor AI allerede er mer effektiv enn mennesker. Altman anerkjenner at det totale energibehovet blir betydelig når verden bruker stadig mer AI, og oppfordrer til rask overgang til kjernekraft og fornybar energi for å drive datasenterene. Saken er også dekket av [Aftenposten](https://www.aftenposten.no/e24/i/q61pqg).
# Værombslaget kommer – vinter blir mildere
Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl ved Meteorologisk institutt bekrefter at den stabile, kalde vinteren nå er forbi. Selv om Sør- og Østlandet opplevde kraftige snøbyger mandag, peker meteorologen på at sola nå står høyere og dagene blir betydelig lengre – fra seks timer lys i desember til ti timer nå. Høytrykkene som har preget vinteren vil gradvis erstattes av lavtrykk, og langvarige kuldeperioder blir lite sannsynlig framover.
Fra onsdag ventes et tydelig omslag til mildere vær med plussgrader, regn og sludd på Østlandet og Sørlandet. Vestlandet og Trøndelag får mer vind og regn, mens Nord-Norge fortsatt har rolige forhold. Meteorologen understreker at det kan komme mer snø og kalde dager, men værforholdene blir betydelig mer skiftende og mildere utover våren.
**Flere europeiske byer forbyr reklame for høykarbonutslipp**
Haag i Nederland ble nylig første by i verden som vedtok lokal lov som forbyr reklame for produkter med høyt karbonavtrykk, som bensinbiler, flyreiser og cruise. Amsterdam følger etter i mai 2026, og byer som Stockholm, Firenze og Edinburgh har lignende restriksjoner. Bakgrunnen er at eksperter og Verdens helseorganisasjon mener reklame normaliserer en uholdbar livsstil, og sammenlikner fossilt brensel med «den nye tobakken».
Reiselivsbransjen har protestert og gått til søksmål, men nederlandske domstoler har slått fast at hensynet til klima og folkehelse veier tyngre enn ytringsfriheten. Eksempler fra andre områder, som Londons forbud mot reklame for usunn mat i 2019, viser at slike tiltak kan påvirke forbruksmønster merkbart.
En uvanlig kald januar har utløst økt klimaskepsis i Norge. En fjerdedel av nordmennene avviser at klimaendringene er menneskeskapte, særlig blant yngre menn på høyresida. Forsker Marthe Elden Wilhelmsen peker på at folk blander vær og klima – når det er kaldt, brukes det som argument mot global oppvarming. Professor Endre Tvinnereim understreker at to tredeler av befolkningen stoler på klimaforskningen, og viser til varmerekorder på Grønland i januar. Kritikere stiller spørsmål ved CO2-økningen som skulle gi færre lange kuldeperioder. Saken er også dekket av [NRK TV](https://tv.nrk.no/se?v=NNFA05022326&t=1694s), [NRK TV](https://tv.nrk.no/se?v=NNFA05022326&t=3983s).
# Oppsummering: OL-gjest om bærekraft og Norges fremtid
Italia har gjennomført et vinter-OL som skiller seg fra tidligere arrangement ved å prioritere bærekraft. I stedet for å bygge nye anlegg for hundrevis av milliarder kroner, brukte arrangørene eksisterende fasiliteter. Dette skapte lokal entusiasme og eufori i et land som tradisjonelt har vært skeptisk til vinter-OL, og viser at olympiadene kan ha en fremtid uten massive investeringer i infrastruktur som blir ubrukt etterpå.
Norge blir nå utfordret til å arrangere OL igjen, og idrettsforbundet ønsker dette. Gjesten stiller spørsmål ved om medaljerushet eller fornuft styrer debatten, særlig når det diskuteres hvor arrangementene skal finnes og kostnadene kan bli opptil 70 milliarder kroner. Paralympics starter 6. mars, og Norge håper på åtte medaljer fra omkring ti utøvere.
Eva Joly, tidligere forhørsdommer og korrupsjonsjeger i Frankrike, har bekreftet at hun ønsker å delta i en norsk gransking knyttet til Epstein-saken. Den 82 år gamle juristen uttalte til TV 2 at hun gjerne ville være med på dette arbeidet.
Miljøpartiet De Grønne foreslo tidligere i februar at Joly skulle lede et norsk granskingsutvalg i forbindelse med saken.
SINTEF har gjennomført en analyse som støtter planene for Hardanger Hydrogen Hub (HHH). Rapporten «Utnyttelse av fornybar kraft i et energisystemperspektiv» viser at det er lønnsomt å kombinere utvidelse av vannkraft med hydrogenproduksjon via elektrolyse i Hardanger-området. Analysen dokumenterer at optimale energisystemer bør inneholde både pumpeinvesteringer og hydrogenlager, selv om disse konkurrerer noe om ressurser.
HHH planlegger å bruke hydrogen til lagring av fornybar kraft, som deretter kan komme både eksisterende og ny industri til gode – blant annet stålproduksjon og proteinbasert dyrefor. Hovedkonklusjonene viser økende lønnsomhet for hydrogenlager ved høyere kraftpriser, og at flere vannkraft- og pumpeprosjekter er økonomisk bærekraftige. SINTEF understreker at videre arbeid bør fokusere på kostnadene rundt elektrolysører og hydrogenlagring.
**Oppsummering: Krigen i Ukraina**
Fire år etter fullskalainvasjonen har krigen forårsaket massive ødeleggelser verdt over 2000 milliarder kroner i direkte skader. Gjenoppbyggingen anslås å koste rundt 6000 milliarder kroner over de neste ti årene. En analyse fra januar estimerer at to millioner soldater fra begge sider vil være drept, såret eller savnet innen våren.
Humanitær situasjonen er kritisk med over seks millioner ukrainere på flukt til andre land. Landet har mistet 2,4 millioner barn, noe Verdensbanken karakteriserer som en demografisk krise med langsiktige økonomiske konsekvenser i hundremilliardersklassen. For befolkningen som blir igjen, blir krigen stadig farligere.
Jeg kan dessverre ikke lage en oppsummering av denne artikkelen, da innholdet er skjult bak en betalingsmur. Artikkelen viser kun overskriften "Tilbakekaller elbil – gjelder ikke Norge" og en oppfordring om abonnement, men ikke selve artikkelteksten.
For å kunne lage en kvalitativ oppsummering trenger jeg tilgang til det faktiske innholdet i artikkelen.
Russland har intensivert angrepene på ukrainsk infrastruktur langt bak frontlinjene, med fokus på energi- og kraftanlegg. Dette har ført til at befolkningen har opplevd en hard vinter med mangel på varme og elektrisitet. Ingen deler av landet er upåvirket av angrepene.
Utfordringen for Ukraina er både å reparere ødelagt infrastruktur og beskytte seg mot nye angrep. Russland forventes å fortsette med ballistiske missiler og har nå rettet oppmerksomheten mot jernbaneinfrastruktur og andre økonomisk viktige mål. Ukraina vil være avhengig av betydelig internasjonal bistand i tiden fremover.