Det verneverdige bygget i Teatergaten 34 i Bergen skal rehabiliteres til hotell i samarbeid mellom Strawberry, BHGeiendom og byggefirmaet HENT. Den ikoniske fasaden bevares, mens interiøret gjennomgår omfattende ombygging. Prosjektet starter i 2026 og ferdigstilles våren 2027.
Rehabilitering av eksisterende bygg blir stadig mer etterspurt, særlig i sentrumsnære områder. Sammenlignet med riving og nybygg sparer rehabilitering ressurser, tid og klimagassutslipp, samtidig som bygningskvaliteter som er vanskelige å gjenskape bevares. HENT fremhever at slike komplekse prosjekter krever erfaring og tett samarbeid, og styrker dermed selskapets tilstedeværelse på Vestlandet.
Juryen for Årets Bygg og Årets Anlegg 2025 har nominert fem og tre finalister i henholdsvis kategoriene. Direktør Per-Arne Horne i Direktoriet for byggkvalitet ledet arbeidet med å gjennomgå flere hundre kandidater. Han understreker at det legges stadig større vekt på klima og innovasjon, samt at de beste prosjektene viser god samspill mellom involverte parter i planlegging og gjennomføring.
Tre prosjekter er nominert til Årets Anlegg: Dobbeltspor Drammen-Kobbervikdalen (13,2 milliarder kroner), E16 Bjørum-Skaret i Bærum og Hole (3 milliarder kroner) og E39 Lyngdal øst-vest (2,9 milliarder kroner). Vinnerne blir kåret under Byggedagene 19. mars på The Hub i Oslo.
Heidelberg Materials har fullført sitt nye vedlikeholdssenter ved sementfabrikken i Brevik. Senteret huser vedlikeholdsavdelingen, en kontoravdeling for ingeniørstaben og kontrollrommet for hele fabrikken. Bygget ble nødvendig fordi det gamle vedlikeholdssenteret måtte rives i 2021 for å gi plass til riggarbeid under byggingen av karbonfangstanlegget. Driftsorganisasjonen har vært lokalisert på Trosvik i fire år, noe som skapte utfordringer med kommunikasjon og effektivitet.
HAB Construction var hovedentreprenør for vedlikeholdssenteret, mens HRL Entreprenør sto for utførelsen. Bygget består av stål- og hulldekker-konstruksjon med prefab-betongvegger i første etasje og tradisjonelt bindingsverk. Det inneholder verksteder, gassanlegg, garderober, kontorer og tekniske rom. Driften startet ved årsskiftet, og Heidelberg Materials merker allerede positive effekter av å ha operasjonene samlet på fabrikksområdet igjen.
NMBU har lansert en åpen klimadataplattform som gir kommuner, rådgivere og byggutviklere i hele Europa et felles grunnlag for energiberegninger i bygg. Plattformen inneholder klimadata for Europa og Norge, og gjør det mulig å beregne energieffektivitet på en standardisert måte på tvers av landegrensene.
Initiativet bidrar til at byggeprosjekter kan utformes både energieffektivt og tilpasset lokale klimaforhold. Med tilgang til presise og konsistente klimadata får aktørene i byggenæringen bedre forutsetninger for å planlegge og gjennomføre bærekraftige byggeprosjekter.
Svanemerket kan nå også tildeles idrettshaller som fotballhaller, håndballhaller og gymsaler, både for nybygg og renovering av eksisterende anlegg. Dette åpner nye muligheter for å gjøre sportsbygninger mer miljøvennlige, da merkingen sikrer høye standarder for inneklima, miljø og klima. Svanemerket påpeker at Norge har nesten 60.000 idrettsanlegg, og mange av disse står foran oppgradering.
Markedsansvarlig i Svanemerket oppfordrer offentlige virksomheter og idrettslag til å prioritere grønnere bygg når anleggene uansett skal oppgraderes. Regelverket for offentlige anskaffelser gjør det mulig å stille krav om Svanemerket, noe flere kommuner allerede gjør for skoler og barnehager. I tillegg kan også idrettsarrangementer som stevner og turneringer sertifiseres etter samme standard.
Miljødirektoratet foreslår karbonfangst og -lagring som viktig klimatiltak for å nå Norges 2050-mål, samtidig som petroleumssektoren bare skal kutte 36 prosent av utslippene innen 2035 og nye oljefelt fortsatt skal bygges ut. Kritikken er skarp: teknologien er umoden og kostbar, med en global feilrate på 88 prosent før 2018. Selv operative anlegg leverer langt dårligere resultater enn lovet – gjennomsnittlig fangstgrad er kun 50 prosent mot industriens løfte om 95 prosent.
Forfatteren argumenterer for at denne strategien er risikofylt og ineffektiv. Karbonfangst er blant de dyreste klimatiltakene, tar lang tid å implementere, og forskning viser at avhengighet av denne teknologien vil koste 30.000 milliarder dollar mer enn direkte utslippskutt. I stedet for å følge anbefalingen om å unngå, flytte og forbedre utslipp ved kilden, legger Norge et «teknologisk plaster» på et voksende fossilt problem – en sovepute Norge ikke har råd til.
Glitre Nett har satt i drift en ny transformatorstasjon ved Tollboden i Kristiansand. Stasjonen er unik fordi den bruker trykksatt luft i stedet for klimagassen SF6 på sekundærsiden av bryteranlegget. Dette er første gang Glitre Nett implementerer denne løsningen, som representerer et skritt mot reduksjon av potente klimagasser i strømnettet.
Overgangen fra SF6 til trykksatt luft er en miljøgevinst, da SF6 er en sterkt virkende drivhusgass. Løsningen viser at det finnes praktiske alternativer for å gjøre kraftinfrastrukturen mer klimavennlig.
**Britisk byggeplass skal bli utslippsfri med grønt hydrogen**
Hydrogenselskapet GeoPura har vunnet en stor kontrakt om å levere 2.500 tonn grønt hydrogen til det britiske infrastrukturprosjektet Lower Thames Crossing, en ny veitunnel under Themsen øst for London. Hydrogenet skal erstatte over 12 millioner liter diesel i anleggsmaskiner og redusere CO2-utslippene fra byggeprosessen med rundt 30.000 tonn. GeoPura leverer både hydrogen, lagring og fylleinfrastruktur på byggeplassen.
Prosjektet er allerede i gang med seks hydrogendrevne generatorer og en hydrogendrevet gravemaskin på stedet. Den britiske regjeringen ser på initiativet som viktig for energisikkerhet, arbeidsplasser og grønn industri. GeoPura, som overtok eiendeler fra det danske selskapet Green Hydrogen Systems etter dets konkurs, skal levere både hydrogen og fylleinfrastruktur til anleggsområdet.
Fornybar Norge-sjefen peker på at fornybarbransjen har lavest tillit blant ni bransjer i Norge, ifølge en Kime-rapport fra 2024. Bransjens omdømme scorer lavere enn olje- og gassindustrien på alle områder, noe som kan hemme gjennomføringen av store prosjekter og investeringer som er nødvendige for å øke Norges kraftproduksjon.
Sjefen mener tre konkrete grep kan bidra til å bedre bransjens omdømme og dermed legge til rette for de massive investeringene som fornybarutbyggingen krever.
Jeg kan dessverre ikke lage en oppsummering av denne artikkelen, da innholdet ikke er tilgjengelig i det du har delt. Artikkelen fra Altinget viser kun overskrift, dato og en liste over planlagte hendelser for uke 9, men selve artikkelteksten mangler. For å kunne lage en presise oppsummering trenger jeg det faktiske innholdet fra artikkelen.
Hvis du kan dele den fullstendige artikkelteksten, hjelper jeg gjerne med oppsummeringen.
Den norske startup-bedriften Aizen lanserer denne uken ESG Transparency Index, et KI-drevet verktøy som sjekker selskapers bærekraftpåstander mot offentlig tilgjengelig data. Veidekke scorer best med 35 prosent, betydelig over gjennomsnittet på 27 prosent blant de fem testede selskapene. Gründer Mozhgan Tavakolifard forklarer at Veidekke skiller seg ut ved å komme med konkrete, etterprøvbare påstander som lenkes til offentlige kilder og tredjepartverifiseres.
Verktøyet analyserer automatisk alle påstander fra bedriftenes rapporter og kontrollerer dem mot kilder som Klimaetaten, Statistisk sentralbyrå og Data.Norge. Tavakolifard mener løsningen er Norges første benchmark for bærekraftrapportering og vil få stor betydning i offentlige kontrakter, der miljø skal vektes med 30 prosent. Hun understreker at bærekraftrapportering må baseres på substans og bevis, ikke bare avkryssing av bokser.
**Mangel på politisk lederskap truer Agenda 2030**
Med bare fire år til 2030 er arbeidet med FNs globale bærekraftsmål langt bak planen. Kun 18 prosent av målene er på vei til å bli nådd, mens 66 prosent går for sakte eller i feil retning. I Norge og Norden, som tidligere har ligget i front, har utviklingen stagnert siden 2021. Særlig klima-, forbruks- og naturmangfoldsmål henger etter.
Forskning fra Nordregio viser at kommuner og regioner peker på mangel på politisk lederskap som hovedårsaken til stillstanden. Den svekket politiske støtten fra nasjonalt nivå, reduserte ressurser og uklare prioriteringer gjør det vanskelig for lokale aktører å opprettholde tempoet. Siden over 60 prosent av målene krever innsats på lokalt nivå, er det avgjørende at staten gjenoppretter sitt politiske lederskap og sikrer tilstrekkelig finansiering og koordinering for å nå Agenda 2030.
**Flere europeiske byer forbyr reklame for høyutslippsprodukter**
Haag i Nederland ble første by i verden til å vedta lov som forbyr reklame for produkter med høyt karbonavtrykk, som bensinbiler, flyreiser og cruiseskip. Amsterdam følger etter i mai 2026, og byer som Stockholm, Firenze og Edinburgh har lignende restriksjoner. Eksperter og Verdens helseorganisasjon argumenterer for at reklame normaliserer en uholdbar livsstil, og sammenligner fossilt brensel med tobakk.
Reiselivsbransjen har protestert og gått til søksmål, men nederlandske domstoler har slått fast at hensynet til klima og folkehelse veier tyngre enn ytringsfriheten. Eksempler fra andre områder tyder på at reklameforbudet kan ha effekt – da London forbød reklame for usunn mat i 2019, sank folks kaloriinntak merkbart.
Miljødirektoratet deler ut 35,4 millioner kroner til 70 tiltak i 38 kommuner spredt over 11 fylker gjennom en tilskuddsordning for natur- og friluftslivstiltak. Ordningen, opprettet av regjeringen i 2024, retter seg mot kommuner som er berørt av landbaserte vindkraftverk, samt nabokommunene deres. Tilskuddene er fordelt med 25 millioner kroner i 2026 og 10 millioner i 2027, og flere av tiltakene er toårige.
Miljødirektoratet mottok 107 søknader med samlet søknadsbeløp på 97 millioner kroner, noe som viser høy etterspørsel etter midler. Dette er en økning fra i fjor da ordningen delte ut 28 millioner kroner. Pengene skal bidra til å styrke naturopplevelser og friluftsliv i områder påvirket av vindkraftutbygging.
Jeg kan dessverre ikke lage en oppsummering av denne artikkelen, da innholdet som er presentert kun viser informasjon om kommentarfunksjonen, ikke selve nyhetsartikkelen. For å kunne oppsummere artikkelen trenger jeg tilgang til det faktiske innholdet om elfergen.
Hvis du kan dele den fulle artikkelteksten, hjelper jeg gjerne med en kort oppsummering.
Statens vegvesen lyser ut driftskontraktene for elektriske anlegg på riksveiene i Midt-Norge. Kontraktene gjelder fra 1. september 2026 i fem år med mulighet for tre års forlengelse. I Trøndelag skal driften omfatte omkring 900 kilometer vei med 10.200 lyspunkter, 19 tunneler, 15 bruer og diverse trafikksignalanlegg og sensorer. I Møre og Romsdal dekker kontrakten omkring 630 kilometer vei med 3.500 lyspunkter, 32 tunneler og 33 bruer med elektriske anlegg.
Statens vegvesen stiller krav om miljøvennlig drift, blant annet at 90 prosent av all kjøring med lette kjøretøy skal være utslippsfritt. De elektriske anleggene er kritiske for trafikksikkerhet og beredskap, særlig i tunneler hvor varsling til vegtrafikksentralen skjer øyeblikkelig ved hendelser. Tilbudsfristen er 26. mars 2026.
Nullutslippsbussene gjør kraftig framgang i Europa. Seks av ti nye bybusser i EU var nullutslipp i 2025, opp fra bare 12 prosent i 2019. Elleve land har allerede nådd over 90 prosent andel, og fem land har 100 prosent nullutslippsbusser. EU-målet for 2030 er at 90 prosent av nye bybusser skal være nullutslipp.
Norge ligger langt foran med 96–97 prosent nullutslippsbusser i 2025 og har praktisk talt nådd sitt mål om 100 prosent innen utgangen av året. Storbritannia ligger også høyt med 74 prosent. Utviklingen drives av EU-direktiv om miljøvennlige innkjøp, og batteriprisene fortsetter å falle globalt.
Danmarks største fiskehavn gjøres nå helt elektrisk. Omleggingen vil eliminere behovet for dieselgeneratorer som tidligere har forårsaket betydelige CO2-utslipp og annen forurensning i havneområdet. Prosjektet representerer et viktig skritt i retning av grønnere maritim drift.
Initiativet viser hvordan etablerte næringer som fiskeri kan moderniseres for å redusere miljøpåvirkningen. Løsningen kan fungere som modell for andre havner i Norden som ønsker å kutte utslipp fra maritime operasjoner.